tirsdag 21. april 2009

Saltbingen


Referat av 1. kapittel

Frank A. Jenssen – Saltbingen


Den første kapitlet handler om Agnar som tok onkel Aarons båt. Han tok den uten lov, fordi han trodde onkelen kom til å begynne å krangle med han om han spurte. Agnar er vant til å få slengt dritt etter seg, denne gangen var det kona til Aaron som sa «hut dæ heim din lappfan». Grunnen til at han tok båten til onkelen var fordi han skulle få tak i arbeid, noe som onkel Aaron og de to sønnene også var. Agnar er nå på tur ut med båten. Han forteller om ei dresstrøye som han har revet bort silkeforet på. Noe som han angrer sårt på i varmen. Han er på tur til gruvene for å få tak i jobb. Når han kommer til brakkene er synet som møter han, mange slitne mannfolk som ligger bortover veggene. Agnar har veldig lyst til å være en del av gruvedriften. Dagfinn, hadde lovet å snakke med ledelsen slik at Agnar fikk seg jobb. Men han vet ikke om han har gjort det ennå. Agnar kjenner en del av de som allerede jobber der. Han vet ikke helt hvordan han skal gjøre det, slik som når han gikk på skole. Da kunne det komme et samisk ord, da ble læreren veldig sint. Det har han bestemt seg til å ikke gjøre i brakken heller. Fordi samene ble ofte ertet og mobbet. Han forteller at når han og faren ror inn til Kjøpsvik, må de legge om til Norsk. Da føles det ut som at de ikke kjenner hverandre. Når de ser han stående ved døren, tar Dagfinn den gamle ekle fluefangeren full av fluer ned fra kroken i taket og sier «Du får femti krone vess du tørr å spris den.» Dagfinn får de andre guttene med og alle står spente rundt Agnar. Han angrer på at han dro fra Luokta. Men han putter fluefangeren i munnen og prøver å svelge. Guttene i brakken braser ut i latter. Men han begynner nå å lukte, så han går ut på trappen og får den opp igjen for den hadde satt seg fast i halsen.

Personskildring av Agnar
Agnar er veldig ung, slutten av tenårene eller begynnelsen av tyveårene. Han er lulesamisk og har utseende deretter. Han er stolt av kulturen sin, men på den tiden ble samer veldig sett ned på i samfunnet. Og er derfor vant til å bli mobbet pga. det. Han fremstår som en ganske rolig gutt, usikker og litt redd. Han virker også litt dumsnill, ser veldig opp til de andre de andre mennene på brakkene og gjør veldig mye for å bli godtatt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar