Kautokeinoopprøret

Vi så filmen Kautokeino-opprøret like før påske. En film regissert av Nils Gaup som kom ut i 2008. Den er basert på det virkelige opprøret som var 8. november 1852. Nils Gaup er selv etterkommer av en av de som deltok i opprøret og vil med filmen vise hva som virkelig skjedde under opprøret.

Filmen handler om en det samiske samfunnet i og rundt Kautokeino, som har fått store problemer med alkoholisme. En av hovedpersonene er Elen, en ung kvinne som er gift med en av mennene som sitter hos handelsmannen Ruth og drikker hele dagen. Til slutt har mannen hennes drukket så mye at de får en stor spritgjeld, Elen nekter å betale denne. På en handelsreise blir samene frelst fra alkoholisme av presten Lars Levi Læstadius. Nå var det ingen som ville handle mer hos handelsmannen mer og han mister en hel del penger. Han får mennene fengslet uten grunn, inkludert mannen til Elen. Presten mister sin påvirkning på folk og hele sin menighet, det var ikke lenger noen offentlig myndighet som hadde kontroll over samene. Derfor viser de makt ved tvang og overgrep. 8. november 1852 får samene nok og går til angrep på handelsmannen, lensmannen og presten. Handelsmannen og lensmannen blir drept og de setter fyr på huset til handelsmannen. To av dem ble straffet ved halshugging, mens resten ble dømt til straffearbeid.

Filmen er veldig bra for å få formidlet historien om opprøret, men karakterene blir vist frem veldig svart/hvit. Enten er de veldig snill, eller bare slem. Filmen er veldig engasjerende og man lever seg veldig inn i den, spesielt i Elens rollefigur. Jeg mener skuespillerne gjorde en utrolig bra jobb! Men etter min formening mangler filmen «prikken over i'en». Jeg likte ikke helt måten filmen ble fortalt på, det var for mye fra forløpet til opprøret og ikke opprøret i seg selv. Nils Gaup kunne gjerne gått litt mer i dybden på hendelsen.

Laila Lien

Laila Lien ble født 16. mai 1946, i Hemnes. Hun vokste opp i Rana og bodde mange år i finnmark. Lien er en av Norges fremste nålevende novelleforfattere, og kaller seg norsk forfatter og oversetter. Hun skildrer «vanlige» menneskers hverdagsliv i sine tekster, og hovedvekten ligger på kvinne- og barndomserfaringer. Hun henter gjerne inspirasjon fra nordnorsk og samisk miljø. Laila Lien har skrevet noveller, romaner, dikt, barne- og ungdomsbøker & mye gjendiktning. Lien har også vunnet flere priser, deriblant Rana kommunes kulturpris i 1986.

Skolegutt

Novellen handler om en samisk gutt som heter Mattis. Han må lære seg norsk på skolen pga. det. Han synes undervisningen er hardere, lengre og noen ganger ksjønner han ikke hva læreren sier. Det er mye synging, noe Mattis synes er unødvendig og ubehagelig, siden han ikke skjønner halvparten engang. Novellen forteller hvordan barn ( Mattis i dette tilfellet ) mister mye av samisk lærdom og kultur pga. fornorsking og skole. Den vitner også om fortvilelse over skolen, foreldre vil heller at barna skal lære reindrift og selvstendighet. Det som er det store vendepunktet i boken, er når Mattis står frem og er stolt over å være same. Slik slutter også novellen, at Mattis er glad og at læreren på en måte har «tilgitt» han ved å la han lese deler av fadervåret på samisk.

Oppgavene knyttet til denne teksten hadde sammenheng med forskjellene mellom kulturene, språket og kunnskap.

Frank A. Jenssen

Frank Adolf Jenssen ble født 21. januar 1952 i Kjøpsvik i Tysfjord. Han debuterte som forfatter i 1981 med «Saltbingen», som han fikk Tarjei Vesaas debutantpris for. Han er også kjent som; journalist, fotograf, musiker og friluftsentusiast. Han kom med sin andre roman i 2004: «Lengselens år» som fikk veldig stor oppmerksomhet. Han har også gitt ut en diktsamling, en rekke med faglige bøker, 2 cd-plater, bidratt i 6 filmer og bidrag i en rekke andre bøker.

Saltbingen

Referat av 1. kapittel

Frank A. Jenssen – Saltbingen

Den første kapitlet handler om Agnar som tok onkel Aarons båt. Han tok den uten lov, fordi han trodde onkelen kom til å begynne å krangle med han om han spurte. Agnar er vant til å få slengt dritt etter seg, denne gangen var det kona til Aaron som sa «hut dæ heim din lappfan». Grunnen til at han tok båten til onkelen var fordi han skulle få tak i arbeid, noe som onkel Aaron og de to sønnene også var. Agnar er nå på tur ut med båten. Han forteller om ei dresstrøye som han har revet bort silkeforet på. Noe som han angrer sårt på i varmen. Han er på tur til gruvene for å få tak i jobb. Når han kommer til brakkene er synet som møter han, mange slitne mannfolk som ligger bortover veggene. Agnar har veldig lyst til å være en del av gruvedriften. Dagfinn, hadde lovet å snakke med ledelsen slik at Agnar fikk seg jobb. Men han vet ikke om han har gjort det ennå. Agnar kjenner en del av de som allerede jobber der. Han vet ikke helt hvordan han skal gjøre det, slik som når han gikk på skole. Da kunne det komme et samisk ord, da ble læreren veldig sint. Det har han bestemt seg til å ikke gjøre i brakken heller. Fordi samene ble ofte ertet og mobbet. Han forteller at når han og faren ror inn til Kjøpsvik, må de legge om til Norsk. Da føles det ut som at de ikke kjenner hverandre. Når de ser han stående ved døren, tar Dagfinn den gamle ekle fluefangeren full av fluer ned fra kroken i taket og sier «Du får femti krone vess du tørr å spris den.» Dagfinn får de andre guttene med og alle står spente rundt Agnar. Han angrer på at han dro fra Luokta. Men han putter fluefangeren i munnen og prøver å svelge. Guttene i brakken braser ut i latter. Men han begynner nå å lukte, så han går ut på trappen og får den opp igjen for den hadde satt seg fast i halsen.

Personskildring av Agnar
Agnar er veldig ung, slutten av tenårene eller begynnelsen av tyveårene. Han er lulesamisk og har utseende deretter. Han er stolt av kulturen sin, men på den tiden ble samer veldig sett ned på i samfunnet. Og er derfor vant til å bli mobbet pga. det. Han fremstår som en ganske rolig gutt, usikker og litt redd. Han virker også litt dumsnill, ser veldig opp til de andre de andre mennene på brakkene og gjør veldig mye for å bli godtatt.

Samiske veivisere

Besøk av de samiske veivisere

Like før vinterferien fikk vi besøk av tre samiske veivisere som holdte foredrag om den samiske kulturen og gav informasjon rundt det. Risten Màrjà Inga (Sortland), Ul-Juhàn Partapuoli (Tana) og Ian Ristin Danielsen Gundersen (Hell i Stjørdal). Dette foredraget var starten på vårt prosjekt om samisk kultur, bakgrunn og språk.

Vi lærte veldig mye nyttig og mye var nok en overraskelse for mange. Vi fikk vite litt om det samiske alfabetet og de forklarte oss noen få ord. De samiske veiviserne hadde med seg noen samiske ting som inngår og tilhører kulturen, Risten Màrjà Inga joiket også et par sanger for oss, og det var en veldig positiv opplevelse. De forklarte også om samenes situasjon under fornorskingspolitikken. Foredrager var svært lærerikt og en veldig positiv kulturopplevelse.

Denne bloggen er opprettet i forbindelse med faget kommunikasjon&kultur. Her vil vi presentere kulturelle oppgaver og opplevelser vi får gjennom skolerelaterte og faglige timer.